Dagbladet

Norway Newspaper

Gary Quinn is interviewed along with Princess Marta Louise of Norway, and speaks in Torino, Italy.

Vinger over Europa

Magasinet dro til Italia på englekongress med prinsesse Märtha Louise og Elisabeth Samnøy. Og vet du hva? Du er en engel!

ENGLER I TORINO: Märtha Louise og Elisabeth Samnøy forteller om verktøyene de bruker for å komme i kontakt med engler. Det funket ikke på alle i salen. Foto: Siv Johanne Seglem / Dagbladet

Auralesing: -Auraen din er tett inntil bak. Det kan virke som om du beskytter deg, sa prinsessen til Magasinets Hallgeir Opedal. Til høyre prinsessens partner, Elisabeth Samnøy. Foto: Siv Johanne Seglem / Dagbladet

– Hele livet mitt er jeg blitt kritisert, sa prinsesse Märtha Louise (39). Det var lørdag, vi befant oss i et møterom på et konferansehotell
utenfor Torino i Italia. Utenfor døra lå to sikkerhetsvakter henslengt i en sofa.

Prinsessen plasserte tre glass mineralvann på bordet, og skjøv den italienske oversettelsen av boka «Møt din skytsengel» nærmere meg. Ved siden av henne satt forretningspartner Elisabeth Samnøy (42). Hele formiddagen hadde de to gitt intervjuer. De var sultne nå, de måtte ha mat, men hadde satt av noen minutter.

– Alle mennesker i Norge hadde et bilde av hvordan de ville jeg skulle være, og det var alltid noe som var feil, sa prinsessen.

– Jeg falt av hesten, jeg hadde feil kjæreste, jeg hadde feil kjole, feil hatt eller feil sko. I mange år forsøkte jeg å tilfredsstille dem der ute med å være den som de ville at jeg skulle være. Men alle ønsket forskjellige ting. Jeg kunne aldri leve opp til det, ikke sant?

Det var bare å nikke forståelsesfullt.

– Nå har jeg funnet noe som jeg tror på, og det å kunne stå i det, være trygg i det og være den jeg er, er fantastisk mye bedre. Da er det ikke vanskelig å takle kritikken, sa hun, møtte blikket mitt. Hun hadde en slik glans i øynene.

– Du må gjerne synes at jeg er rar, sa hun, holdt blikket, og sa:

– Det er helt greit for meg.

Ganske nøyaktig 24 timer tidligere satt jeg på et Lufthansa-fly over alpene. I fanget hadde jeg boka «Møt din skytsengel», og man blir jo ofte sett skjevt på når man leser slike bøker. Man fornemmer blikkene, og derfor hadde jeg snudd bokomslaget for å lese om prinsesse Märtha Louises vei til englene. Om den lille prinsessen som kunne se hva dem rundt henne tenkte, om følelsen av å være annerledes, hvordan hun følte seg ensom og isolert. Om møtet med englene og oppvåkningen.

Det var en ny verden for meg dette, med energibaner, chakrasystemer, krystaller og meditasjoner, men jeg forsøkte å meditere slik det sto beskrevet, og selv om et trangt flysete ikke var det ideelle sted for slikt, følte jeg en slags ro. Nå var det tid for bekjennelser.

– Tror du på engler, Siv?

Fotograf Siv Seglem så opp fra Ipaden.

– Eh, nei. Burde jeg det?

– Nei, det er greit det.

– Tror du?

– Nei. Men jeg tror på dem som tror.

Det er like greit å fortelle hvor jeg står med en gang. En skeptiker. Det er jo to inkompatible verdener, dette. På den ene siden rasjonell vitenskap, på den andre siden følelser og parapsykologi. Det enkleste er selvsagt å harselere med dem som tror, avvise alt som tull og tøys, rope svada og overtro. Men kan vi avfeie dem som virkelig tror?

For én ting skal prinsesse Märtha Louise og hennes likesinnede ha: I en verden tuftet på fornuft og empiri, i en avkristnet nasjon, krever det mot å stå fram og fortelle at man kan se og snakke med engler.

Så dette er et forsøk på å gå inn i dette med et åpent sinn. Vi hadde meldt oss på denne englekongressen i Torino, «1° Convegno Internazionale sugli Angeli», altså Den 1. internasjonale konferansen om engler. At dette var den første, var jo en tilsnikelse, for det arrangeres englekongresser hele tida. I Tyskland, der englemarkedet er større enn i noe annet land, går den 6. internasjonale englekongress av stabelen i Hamburg i slutten av mars.

Millionbyen Torino ligger på det grøderike slettelandet sør for alpene, med elva Po slyngende gjennom, og byen er mest kjent for det omstridte likkledet til Jesus, fotballlaget Juventus og selvsagt bilmerket Fiat, en forkortelse for Fabbrica Italiana Automobili Torino. Hit ble verdens fremste engleautoriteter flydd inn denne helgen. Som det sto i invitasjonen: «To dager fulle av følelser, innsikt, meditasjoner og praktisk erfaring som vil gi ny giv til din indre energi og vinger til din personlighet».

Blant dem som skulle gi oss vinger, var vår egen La Principessa Martha Louise di Norvegia. Nå er hun relativt fersk i englemarkedet, men like fullt var det hun som sto øverst på plakaten.

Fredag kveld: Det var rått, det var kaldt, det var mørkt, og i en time hadde vi stått i kø sammen med flere hundre italienere. En enorm trakt av mennesker strakte seg fra parkeringsplassen og spisset seg inn mot glassdøra til konferansesalen til Hotel Atlantico. Denne første kvelden var en gratis presentasjon av hva deltakerne kunne få oppleve de neste dagene. Mange hadde fulgt oppfordringen om å ta med blomster, for på den måten å hedre og vise vår takknemlighet overfor englene. Det gikk seint framover, men skritt for skritt nærmet vi oss.

Men så, akkurat idet jeg var innenfor, og endelig sto i den varme foajeen, kom sjefen for konferansen, Rosanna Aronne. En høyreist kvinne i 50-åra med rødfarget hår. Hun beklaget. Det var fullt! Et hundretalls mennesker ble avvist, og et temperamentsfullt munnhoggeri oppsto.

– Vogliamo incontrare gli angeli! Vi vil treffe englene!

Rosanna hadde forståelse for det, men hun kunne ikke gjøre noe. Det var lover og brannforskrifter, og hun beklaget.

Men, sa hun, de som ville, kunne betale 399 euro og komme tilbake i morgen.

– Da får dere møte englene, sa hun.

Det var bare én ting å gjøre: Trekke fram pressekortet.

Den store konferansesalen var pyntet med stjerner og englevinger. Tre oljemalerier var hengt opp, engler på dem også, og et skarpt blålig lys lyste opp. Alle stolene var for lengst opptatt. Folk stilte seg nå langs veggene, de sto i trappa. Unge, middelaldrende, gamle, sjuke, noen barn, tre barnevogner og to hunder. Som antatt var det flest kvinner, men overraskende mange menn.

Alles blikk var nå rettet mot scenen.

Der, på et lerret, dukket det opp en solbrun mann i 50-åra.

– Hallo, jeg er Roy Martina, sa han og gliste bredt. Selveste Roy Martina! En autoritet i engleverdenen, som i 30 år har hatt daglig kontakt med erkeengelen Mikael og skrevet 50 bøker. Nå var han her! Det vil si, han var jo ikke det, han kunne dessverre ikke komme, sa han, og hilste derfor forsamlingen gjennom en videohilsen fra sitt hjem i Florida.

– Det er nå mer enn 60 millioner arbeidsledige engler, sa Martina, og en alvorlig tolk oversatte: Sessanta milioni di disoccupati angeli.

– Englene vil inn i ditt liv. Slipp dem inn, og alt vil endre seg. Jeg bruker englene til healing, til å finne parkeringsplasser, til å skaffe penger og til mye, mye annet. Denne helgen er din mulighet til å erfare englenes kraft.

De neste tre timene ble foredragsholderne introdusert. En etter en sto de fram, og de hadde alle noe felles: Da de var barn, hadde de opplevelser som de ikke kunne forklare. De kunne forutse dødsfall og lese tankene til mennesker, de kommuniserte med dyr, natur og engler, men ettersom de ble eldre, tilpasset de seg omgivelsene, de stengte av for energiene.

Inntil de kom til en skjellsettende opplevelse i livet. Som Isabelle von Fallois fra München. Den lyshårete kvinnen i 40-årene var en gang en lovende konsertpianist. For ti år siden fikk hun uhelbredelig leukemi. Legene ga henne uker igjen å leve. Hun mistet huset, kjæresten, et stipend til USA. Hun hadde ingenting, sa hun, mens en tolk oversatte til italiensk.

– Avevo perso tutto!

Hun hadde forsøkt alle leger, alle healere, alle terapeuter. Desperat og fortvilet lå hun i ei sjukehusseng i München, og feberen nådde slike høyder at den ikke lenger kunne måles med et vanlig termometer.

– Mitt liv hang i en sølvtråd, og jeg tenkte: OK, hvis ingen mennesker kan hjelpe meg, er det bare Gud og englene igjen. Hva annet kunne jeg gjøre enn å be og meditere, ikke sant? Og etter to måneder …

– … e dopo due mesi, oversetter tolken.

– … med åpne øyne …

– … con gli occhi aperti …

– … åpenbarte en engel seg foran meg …

– … davanti a me, apparve un angelo …

– … omgitt av det skarpeste, mest smaragdgrønne lys jeg har sett i mitt liv! Han svevde i taket, og sa: Jeg er erkeengel Rafael, den healende engelen. Endelig kan du se og høre meg …

– … finalmente si può vedere e sentire me …

– … og fra det øyeblikket var jeg frisk. Jeg hadde zero, komma, zero, zero, zero, zero leukemi.

Barbara Heider-Rauter, også hun rundt 40 år, var fra Østerrike, og hadde en liknende historie. Også den nådde sitt klimaks på et sjukehus.

– Jeg skulle opereres, og det var ti prosent sjanse for at jeg ville overleve, fortalte hun rolig og liketil.

– Jeg hadde en hyggelig prat med Gud, og han sa: «Jeg gir deg én sjanse til. Du har muligheten til å si ja til kroppen din og et liv på jorda. Eller du kan si nei, sjekke ut og komme til meg». Det var vanskelig, jeg skrek, jeg gråt, sa jeg hater deg, hvorfor gjør du dette mot meg?

Etter å ha tenkt gjennom de to alternativene, sa hun, bestemte hun seg for å leve.

– Så jeg gjorde en avtale med Gud: Når jeg våkner opp i morgen lover jeg at jeg skal fortelle alle at englene finnes. Vel, jeg ble frisk, og jeg står her nå. Jeg vet at flere av dere er plaget av sykdom, og dere skal vite: Det må ikke være sånn!

Og så var det den glade amerikaneren Gary Quinn. En veltrent mann, tidligere konkurransesvømmer med en ubestemmelig alder, er han 30 år eller 50? Umulig å si. Gary Quinn kaller seg spirituell konsulent, og er bosatt i Los Angeles, englenes by, men sin første engel møtte han i Paris. Han hadde fått kontrakt med et fransk plateselskap, og lykkelig fløy han til Paris. Så ble alt kansellert. Han ble selvsagt skuffet, han ble deprimert, han kjente ingen i Paris, hva skulle han gjøre? Han gikk til Notre-Dame. I tre uker satt han i der fem-seks timer, hver dag, mens japanere og andre turister hastet forbi. Men så en dag ble det plutselig stille. Ikke en lyd. Han så seg rundt. Han var alene i den store katedralen. Et skarpt lys, ulikt alt han tidligere hadde sett, fylte rommet. Og der, der like foran ham, sto en engel, som sa:

– Jeg er erkeengelen Gabriel.

– Io sono l’arcangelo Gabriele …

Etter noen minutter, eller timer, han vet ikke, var det over, og han var igjen omgitt av turister. Siden har han hatt daglig kontakt med engler.

– I morgen skal du få møte din engel, sa Gary Quinn.

Lørdag morgen. Klokka var noen minutter over ti, og det var tid for te. Salen summet. Det var langt færre denne dagen, rundt 150 hadde betalt kursavgiften. Å spørre om de tror på engler, ble helt feil. Ingen betaler drøyt 3000 kroner hvis de ikke tror. Nei, alle visste at englene eksisterer. Spørsmålet var: Hvordan kan vi komme i kontakt med dem?

Inn i salen kommer Gary Quinn tastende på en mobiltelefon. Han kommer rett fra meditasjon, øynene glitrer.

– Om jeg ser engler? Det er ikke så mye at jeg ser dem, det er mer som en energi. Som en kraft. De er med meg overalt. Også her, sier han og lar blikket gli gjennom salen. I tolv år har Gary Quinn snakket om og med engler, og interessen er økende, sier han.

– I år har det vært veldig intenst. De vanskelige forholdene på jorda har ført til at mennesker reflekterer, og søker innover i seg selv. Det er mye engleenergi, og i Los Angeles er engler veldig in nå. Jeg er jo en slags Hollywood-lifecoach, og jobber med mange skuespillere: Roberto Benigni, Geoffrey Rush, jentene i Baywatch, Nastassja Kinski, Mariel Hemingway, sangeren Seal. Du kjenner ham?

– Jeg tror jeg har hørt navnet…

– De er alle åpne og interesserte i engler. Jeg hjelper mennesker til å takle frykt, panikk og stress. Englene styrker deres indre.

– Du fortalte i går at du er synsk?

– Ja, det har jeg vært hele livet mitt.

– Kan du se auraen min?

– Ja, sier han, tar et skritt tilbake, ser, fører hendene over meg.

– Det er en tett, fin aura, mye blått, og en nesten gyllen gul vibrasjon. Du har en helende kraft, vet du det?

– Har jeg?!

– Yes, yes. Du var healer i et tidligere liv. En sjaman. Og så har du en helt spesiell energi som gjør deg i stand til å koble deg til mennesker. Den er veldig sterk. Har du brukt den?

– Eh…nei. Hvordan er auraen til prinsesse Märtha Louise?

– Hennes aura er lilla. Og blå. Hun har også vært healer i et tidligere liv, men ikke som deg. Prinsessen kan heale mennesker. Med sine hender.

– Hvis du ser på dem som har møtt fram her – hva ser du?

Han ser over salen, der folk er i ferd med å sette seg.

– Jeg ser mye oransje og lilla. Mye lilla, ja. Det er mye ønsker-informasjon-vibrasjon. En veldig fredfull energi.

Gary Quinn står på scenen sammen med tolken, og gyver straks på spørsmålet alle i salen lurer på: Hvorfor er det noen som ser engler, og andre ikke? Han forklarer det med at de som ser, har åpnet energibanene.

– Vi er alle sammen energi. Når du tenker en tanke, kobler du deg til energi. Du sender ut vibrasjoner. Hvor mange av dere har tenkt på noen, og to dager seinere tar de kontakt?

Tolken oversetter, og 150 hender rekkes opp.

– Det er den samme energien dere må bruke til å kommunisere med englene. Dere må tenke på dem, og de kommer. Hvor mange av dere er bekymret for framtida? At noe skal skje med deg? Med din mor? Dine barn? Din søster?

Samtlige rekker opp ei hånd.

– Dere må stenge døra til framtida! Dere må stenge døra til fortida! Start å leve i nuet! For nuet er koblet til krefter som glede, tilfredshet, kjærlighet, fred og balanse. Det er når vi har balanse i energiene at vi oppnår kontakt. Hvem fikk deg til å komme hit i dag? Du. Hvem kan endre ditt liv? DU!

Etter en times foredrag går Gary Quinn ned i salen. Han vil vise hvordan englene samarbeider med ham. Han går bort til en ung kvinne på tredje rad, stanser, holder hendene over, ser forbi henne.

– Jeg får fram en…J?

Hun ser spørrende på ham, rister forsiktig på hodet. En G, forsøker Gary. Hun rister igjen på hodet. Han nøler, holder hendene over henne, rister selv på hodet, og går til neste rad, holder hånda over en annen kvinne.

– Erkeengelen Mikael jobber med deg, sier han. – Han sier at du er veldig kreativ. Du må skrive eller tegne. Jeg får noe inn her nå … du kommer til å bli kontaktet … av en gammel venn. I ditt forrige liv var du en berømt operasangerinne.

Humring i salen. Gary går videre. Antonietta får erkeengelen Uriel, også hun må skrive, og hun har levd et tidligere liv i Paris. En mann får beskjed om at han tidligere var kriger i Irland og at musikk er viktig for ham.

– Stemmer det at musikk er viktig? Good, good, sier Gary Quinn.

– Er det virkelig englene som forteller deg alt dette? spør en kvinne undrende.

– Si, si, dagli angeli. Jeg får vite det av englene. Jeg er, eh … værmannen. Meteorologen.

Gary Quinn går videre, og forteller hvilke engler som vil jobbe med de enkelte, og hva de har gjort i tidligere liv. En mann har vært munk i Tibet, en korpulent kvinne er glad i å lage mat og har vært indianerprinsesse. En får beskjed om at hun må bli sterkere i stemmen og begynne å elske seg selv. Han kan se mange barn rundt henne. Hun sier noe, tolken oversetter.

– Hun jobber i en barnehage.

– Yes, yes. Erkeengelen Mikael sier at du er flink med barna.

Midt i salen reiser en liten, gråhåret kvinne i svartblomstret kjole seg. Hun står, venter, mens Gary Quinn går fra rad til rad. Til slutt står han ved henne, ber henne komme nærmere. Hun sier noe, tolken oversetter. Hun er sjuk. Gary Quinn holder hendene over henne, han kjenner englene, sier han, hun må slippe dem inn, men først må hun tilgi. Hun må tilgi alt, og alle.

– Si etter meg: Jeg tilgir alt!

– Io perdono tutti, hvisker hun.

– En gang til, sier Gary Quinn. Hun gjentar, io perdono tutti, høyere, sier Gary Quinn, hun sier det høyere, og enda høyere, hun begynner å riste, stemmen brister, hun hulker, io perdono tutti, det er dødsstille. En løper til med et papirtørkle.

– Jeg påkaller engelen Rafael for å heale deg, sier Gary Quinn. Han holder hendene over henne, og brått begynner en å klappe. Snart klapper hele salen.

– For at englene skal slippe inn, må vi tilgi. Vi må tilgi oss selv, de vonde og gode sidene. Vi må elske oss selv, sier han. Han ber henne sette seg ned, hun får en arm rundt seg. Gary Quinn går opp på scenen. Han vil at vi skal si YES til englene, ikke det italienske si, men yes, de må si YES, YES, YES! Hele salen roper taktfaste YES, YES, YES.

– Englene er her for å elske deg, roper han. Han føler for å danse, hva heter den sangen, den med Meryl Streep, den fra filmen? Yes, Mama Mia. Musikken dundrer ut fra høyttalerne, alle reiser seg, klapper, synger med og danser mellom stolradene.

Etter Gary Quinn er det den bleke, tynne Barbara Heider-Rauter fra Østerrike. Hun har en mer lavmælt stil, og snakker om tre stjerner. En som er over oss, en under oss, og en inni oss. Hun forteller at vi lever i en spesiell tid, det er mye lysenergi fra kosmos. Englene er her.

– Jeg føler en sterk engleenergi her nå … en voldsom kjærlighet … erkeengel Jeremiel, han står, jeg vil si …, sier hun, og ser over scenen, peker.

– … her, her på scenen, energien er så stor og sterk, det er en voldsom kraft her akkurat nå, den fyller hele salen … vil dere være med på en meditasjon?

Et rungende si runger fra salen, for det er gjennom meditasjon man får kontakt med englene.

– Sitt rett på stolen, kjenn vekten av din kropp, lukk øynene, og ved hvert hjerteslag, gi slipp på all nervøsitet og hardhet som er i deg. Gi slipp på fortid, framtid. La det følge utpusten, pust inn energi og fred …

(I en parentes må vi legge til at de følgende linjer skal leses seeeint, minst tre-fire minutter).

Med rolig, insisterende stemme ber Barbara Heider-Rauter om at vi forestiller oss at vi er inne i en boble … omgitt av et blått, strålende lys …

– … og nå … har du muligheten til å henlede oppmerksomheten … mot stjernen … inne i deg selv … et skinnende skarpt lys … og det lyset fyller hele ditt indre … du er fylt med et varmt gyllent lys … og hvis du konsentrerer deg … nå … vil stjernen snakke til deg … for hvert spørsmål du har i ditt liv, spør … nå!

Stille. Lenge.

– Og nå, sier hun rolig.

– Se hvordan din skytsengel står foran deg … se ham inn i øynene … og … svaret fra din engel er … alt hva du nå ser, føler, lukter, sanser … alt er … sannheten …

Stille.

Jeg åpner øynene, kikker rundt meg. Alle sitter alvorlig med lukkede øyne.

Med samme rolige stemme bringer hun oss tilbake til konferansesalen.

– Når du er klar … åpne øynene …

Hun ber oss trampe med beina for å våkne. Tre hundre og to føtter tramper i gulvet. Applaus.

I hotellresepsjonen treffer vi Isabelle von Fallois, det var hun som hadde hatt leukemi.

Hun kommer akkurat fra meditasjon, og er strålende opplagt, øynene glitrer.

– Jeg har flere engler som jeg jobber med. Det er Rafael, selvsagt, men mange, mange flere. Det er som i livet: Vil du ha én venn eller mange venner? Selvsagt vil du ha mange venner. Englene har forandret livet mitt fullstendig.

– Kan du se dem?

– Jeg kan både se og høre dem. Når jeg mediterer, vet jeg aldri hvem som kommer. Noen ganger er de der som lys, men av fargen på lyset vet jeg hvem det er. Og når man blir mer kjent med dem, kan man få de ulike englene til å hjelpe med ulike oppgaver, sier hun, og forteller at vi lever i en gunstig tid.

– Jeg er sikker på at du har hørt om Schumann-frekvensen? Nei? Det er en frekvens der du måler lysenergien på jorda. Dette er noe vitenskapsmenn snakker om, ikke bare vi i den spirituelle verdenen. De siste 20- 30 åra er det kommet mye mer lysenergi til jorda, og med lysenergien tiltrekkes mer engleenergi. Englene er nærmere enn de har vært på hundre år. De var høyt oppe, og langt unna. Nå er de her, midt blant oss. Hvis du kjenner etter, kan du kjenne at englene tar på deg.

– Kan du se auraen min?

– Ja, jeg ser … grønt …

– Grønt!?

– … som betyr at det pågår en helende prosess i deg. En heling av ditt emosjonelle indre … det er fremdeles noe i deg som ikke er lett. Og jeg ser noe blekt gult … som betyr at du har mye mer kraft i deg enn du bruker nå. Det er litt rosa, som er kjærlighet. Du har mye større potensial enn du viser nå, men du kan gjøre noe med det. Du bør gjøre det. For verden.

– Hvordan er auraen til prinsessen?

– Den er blå, mye fiolett, og litt gyllen og litt rosa. Hun har en god intuisjon og indre fred, og har meget sterk psyke.

– Hva er budskapet for oss som ikke tror på engler?

– Prøv! Selv om du ikke tror, vekk dem og livet ditt vil endres.

På et konferanserom i etasjen over venter prinsesse Märtha Louise og Elisabeth Samnøy. De har tidligere deltatt på englekongresser i Japan og i Østerrike. Elisabeth Samnøy, som er utdannet skipsmekanikerassistent, traff Märtha Louise i 2003 på et kurs på Holistisk Akademi i Oslo.

– Et kurs for å systematisere sanseinntrykk, forteller Elisabeth. I to og et halvt år gikk de sammen, uten egentlig å snakke sammen. Inntil de en dag begynte å snakke om engler.

– Og først da var det vi egentlig så hverandre, sier Elisabeth.

– Vi hadde felles humor, felles drømmer, visjoner og tanker rundt mange ting. Vi er ulike på mange vis, men til sammen utgjør vi en helhet.

– Kan dere se englene?

– Eh…hvis du leser boka vår…begynner prinsessen.

– Jeg har lest den.

– Ja, da vet du at det er forskjellige måter å møte englene på. Noen ser dem, men ikke alle. Elisabeth føler, vet og kjenner. Jeg kan se dem som energibilder. Det ene er ikke bedre enn det andre, men du må på en måte finne ditt språk.

– Kan du se dem med åpne øyne?

– Ja, men jeg kan på en måte skru det av og på. Jeg ser ikke engler overalt. Men hvis jeg vil, så gjør jeg det, sier hun. På samme måte som hun ser folk. Hva de tenker og føler.

– Når man er ubevisst, tar man inn folk hele tida.

Du kan sitte på bussen eller trikken, og plutselig kjenne at du får vondt et sted. Eller at du plutselig blir lei deg, deppa, sint, og du vet aldri om det er ditt eller andres. Du tar inn alt, og det er slitsomt. Men når du blir det bevisst, kan du skru det av og på, og bruke det som et verktøy. Jeg ser aldri på folk uten at det er en avtale med den det gjelder. Det blir som en psykolog.

Det er viktig for oss å ha noen etiske grenser.

Elisabeth Samnøy nikker. Siden de startet opp Astarte Education sommeren 2007, har jo de to fått kritikk i bøtter og spann. Det er nå prinsessen forteller om hvordan hun i hele livet er blitt kritisert. Feil kjole, feil kjæreste, men at folk nå kritiserer henne, det betyr ikke noe.

– Nå har jeg funnet noe som jeg tror på, og det å kunne stå i det, være trygg i det og være den jeg er, er fantastisk mye bedre. Da er det ikke vanskelig å takle kritikken. Men det ble jo mye mer styr enn vi hadde regnet med, sier hun.

– Det er jo et tema som er lett å harse